Eiliv Austlid

ledet i aprildagene 1940 et stormangrep rett i døden, mot Den annen verdenskrigs beste soldater, tyske fallskjermjegere. Mot bedre vitende, men på direkte ordre fra den for øyeblikket selvutnevnte militærtaktiker og minister i Nygaardsvoldregjeringen, Trygve Lie. Dette ble gjort for å gi konge og regjering mulighet for å komme unna. I og for seg et, brutalt sagt, greit bytte. Det utslagsgivende ligger dog i at Austlid ønsket å rykke fram med fremskutt sikring, noe som ble avfeid og latterliggjort av Lie. Austlid fulgte ordre, og stormet i døden sammen med 5 andre.

Så langt var dette kjent stoff for meg, i og med at det dukket opp i forbindelse med mine studier av norske Frontkjempere tilbake i 2003. Det nye som kommer fram i Dagbladet i dag, er at Lie svertet Austlids rykte og ettermæle i etterkant for å dekke sin egen rolle i stormangrepet. Å si man er overrasket over denne beskrivende representanten for Nygaardsvoldregjeringen ville vært å overdrive, provoserende er det like fullt. Dette er samme "landsfader" som på 30-tallet skal ha uttalt at han bare ventet på den dagen det røde banner med hammer og sigd vaiet over Eidsvold og Storting. Av andre representanter for DNA og Nygaardsvoldregjeringen kan nevnes kjente navn som Martin Tranmæl, Oscar Torp og Einar Gerhardsen, som i løpet av 20-årene ble fengslet for forsvarsfiendtlige handlinger/antimilitarisk agitasjon. Gerhardsen ikke mindre enn fire ganger.

Dette var de som ledet Norge fram mot aprildagene 1940, og de fikk da også følgende dom over seg fra General Ruge, i et brev til Einar Gerhardsen 15.9.1947 (delvis referert i Morgenbladet 16.6.1948):

Regjeringen plikter til enhver tid å ha full klarhet over og sammen med sine ansvarlige militære rådgiver å ha diskutert gjennom helt til bunns, vår strategiske situasjon under de ulike mulige krigsalternativer, de krav som disse ulike strate­giske vil stille til vårt forsvar, forsvarets evne i øyeblikket til å fylle krav, de tiltak som må tas for å fylle de huller i forsvarsberedskapen som i øyeblikket måtte finnes, hvilken tid det vil ta og hvilke anstrengelser det vil fordres for å gjenn­omføre disse tiltak...

Hadde regjeringen Nygaardsvold helt fra sin tiltredelse i 1935 følt det som sin plikt hvert år å ta disse ting opp til alvorlig og grundig undersøkelse, så ville vi i 1939 stått meget bedre... Den som er klar over sin stilling og mulighetene, kan handle raskere, mer effektivt, enn den som ikke har tenkt gjennom tingene i første rekke.

Hadde regjeringen Nygaardsvold våren 1940 ofret noen dager på å sette seg virkelig inn i våre mobiliseringsforhold, og hvilken tid det måtte ta å sette forsvaret i kampberedskap, ville nok natten til 9. april ha forløpet annerledes.... Denne mørklegging omkring forsvarsberedskapen førte oss direkte i ulykken i 1940.

Austlid har blitt fremmet av Forsvarssjefer gjentatte ganger de siste 20 år. Så langt har det stoppet ved hver anledning i Forsvarsdepartementet, da de siste tiårenes regjeringer har oppfattet det som at det ble satt strek for nye utdelinger i 1949. Det kan vel i denne spesifikke saken også tenkes at det har ligget langt inne å slippe den sanne historien rundt et av våre større politiske navns aktiviteter ut i lyset.

Nå, i forbindelse med at regjeringen har bestemt å gjeninnføre tildelingen av vår høyeste militære dekorasjon, er Austlid igjen innstilt til å motta Krigskorset med sverd posthumt, av forsvarssjef Sverre Diesen. Man kan bare håpe at fornuften råder, og at Austlid tildeles sin fortjente utmerkelse, selv om man må tillate at det faller en skygge på Arbeiderpartiets historie.

Krigskorset til Austlid og de to marinejegerne hvis bragder i Afghanistan går utenpå de fleste av våre helter under Annen verdenskrig, nå!

Bilder lånt av Dagbladet.no